Musikkterapi i rusfeltet: Hvor står vi, sammen?

Plenumsforedrag på  POLYFON-konferansen 2018

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016) gir følgende anbefaling: «Det foreslås at det tilrettelegges for bruk av musikkterapi til pasienter/brukere som ønsker dette».

Retningslinja legger stor vekt på brukermedvirkning, noe som er mye av musikkterapiens kjerne. Musikkterapi er også anbefalt som støttebehandling i retningslinje for avrusning (IS-2211). Dessuten foreligger en sterk anbefaling av musikkterapi i retningslinje og pakkeforløp for personer med psykoselidelser.

Noen kommuner og helseforetak har begynt arbeidet med å implementere musikkterapi, og brukerundersøkelser er bl.a. gjort i kommunene Sør-Odal og Fredrikstad og ved Bergensklinikken. Disse undersøkelsene viser at mange setter stor pris på musikkterapitilbudet og finner det nyttig. I en sammenfatning av slike brukerundersøkelser, argumenterer Dale m.fl. (2015) for at brukernes fortellinger i stor grad samsvarer med et recovery-perspektiv på rus og psykisk helse. Et slikt perspektiv er vektlagt bl.a. i psykose- og rusbehandlingsretningslinjene (Helsedirektoratet, 2013, 2016). Likevel er det langt igjen før disse retningslinjenes anbefalinger av musikkterapi er realisert.

I denne samtalen ser vi på muligheter og utfordringer i implementering av retningslinjene, og på betydninga av samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på musikkterapiområdet. Deltakerne har ulik erfaringsbakgrunn: Rønnaug Frøiland og Else-Marie Løberg leder virksomheter som nylig har blitt en del av POLYFON-samarbeidet og som ligger i startgropa når det gjelder utvikling av musikkterapitjenester. Torhild Kielland var i 2010 initiativtaker til Nasjonalt nettverk for musikkterapi i rusfeltet.

Referanser:
Dale, R., Kielland, T., Trondalen, G. & Stige, B. (2015). Musikkterapi, rus og psykisk helse – brukererfaringer. Rusfag, 2015 (2), 18-23.

Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. IS-1957. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2016). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Oslo: Helsedirektoratet.

Torhild Kielland er rådgiver i Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon. Hun er utdannet cand.mag. med videreutdanning i alvorlig rus- og psykiske lidelser. Hun har arbeidet innen fagfeltet rus og avhengighet siden 1995. I 2010 tok hun initiativ til å etablere et nasjonalt nettverk for musikkterapi i rusfeltet.

Rønnaug Frøiland er etatsdirektør i etat for psykisk helse og rustjenester i Bergen Kommune. Hun har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier med master i helseledelse (UIB). Ansvarsområder: Kommunale psykiske helsetjenestene for voksne, som består av blant annet tilrettelagte boliger, psykiatritjenester og aktivitetstilbud. Bo og rehabiliteringstiltak for mennesker med rusutfordringer og mennesker med samtidig rus og psykiskhelseutfordringer (Rop), skadereduserende tiltak for mennesker i aktiv rus som sprøyterom, natthjem, Tverrfaglig overdoseteam og Mottaks og oppfølgingssentre (Strax- Huset, Mo – Nesttun og MO- Wergeland) er viktige tjenester som tilhører etatens ansvarsområder.

Else-Marie Løberg er avdelingsdirektør for Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus og professor II på UiB. Hun har bakgrunn som fagsjef i divisjonen psykisk helsevern og leder for TOPS (tidlig oppdagelse ved psykose). Hun leder flere forskningsprosjekter innen psykose og rus, og var med å skrive den nasjonale retningslinjen for psykosebehandling.