Skreddersydd musikkterapi for personer med demens og deres pårørende

Å få en demenssykdom påvirker både den som blir syk og de nære pårørende. Det er vanlig med følgesymptomer som angst, depresjon, agitasjon, hallusinasjoner og søvnforstyrrelser. Sykdommen kan ha innvirkning på relasjonen til de nærmeste, for eksempel gjennom gradvis endring og tap av en likeverdig og gjensidig støttende relasjon. Endringene kan påvirke livskvaliteten og øke sykdomsbelastningen. Musikk kan være en inngangsport til mestring, til minner fra tidligere i livet, og til å dele positive opplevelser sammen. Med dette som bakgrunn har vi utviklet et forskningsprosjekt der vi tilbyr ressursorientert musikkterapi til hjemmeboende personer med demens, sammen med en nær pårørende. 20 personer inkluderes i studien. Intervensjonen består av 10 ukentlige sesjoner med ressursorientert hjemmebasert musikkterapi for personen med demens og den nære pårørende. Musikkterapeuten samhandler i tillegg med den pårørende for å lage et opplegg for ukentlig musikksamvær for den demenssyke og den pårørende. Dette er basert på musikkpreferanser, interesser og musikalsk livshistorie. Første, femte og tiende musikkterapitime filmes. Filmene analyseres for å se på kommunikasjon og følelsesuttrykk hos personen med demens. I tillegg vil personen med demens beskrive sin følelsestilstand før og etter musikkterapisesjonen. For å evaluere effekten av intervensjonen bruker vi tidsserieanalyser. Vi måler også nevropsykiatriske symptomer, livskvalitet og pårørendebelastning før og etter behandlingen. Disse målene er likevel sekundære, da vi i hovedsak ønsker å se på musikkterapiprosessen og hvordan endringer utfolder seg der og da. Designet bygger på tre tidligere publikasjoner innenfor musikkterapi, som henvist i referanselisten.

Litteratur

  • Baker, F. A., Grocke, D., Pachana, N. A., & Clair, A. A. (2012). Connecting through music: a study of a spousal caregiver–directed music intervention designed to prolong fulfilling relationships in couples where one person has dementia. Australian Journal of Music Therapy, 23, 4-21.
  • Rolvsjord, R., Gold, C., & Stige, B. (2005). Research Rigour and Therapeutic Flexibility: Rationale for a Therapy Manual Developed for a Randomised Controlled Trial. Nordic Journal of Music Therapy, 14(1), 15-32. doi:10.1080/08098130509478122.
  • Schall, A., Haberstroh, J., & Pantel, J. (2015). Time series analysis of individual music therapy in dementia. Effects on communication behavior and emotional well-being. GeroPsych, 28(3), 113-122. doi:10.1024/1662-9647/a000123.

Foredragsholder

  • Kristine Gustavsen Madsø, psykolog ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og PhD-stipendiat ved Institutt for Klinisk Psykologi, Universitetet i Bergen. E-post: kristine.madso@uib.no

Kristine Gustavsen Madsø holder foredraget på POLYFON-konferansen 2018