Musikkterapi og barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse er et arbeidsfelt innen musikkterapi som er i stadig utvikling. Kunnskapsbeskrivelsen nedenfor tar utgangspunkt i det som finnes av forskning og litteratur på feltet. Beskrivelsen er delt inn i arbeidsfelt og teoretiske perspektiver.

Bruk av musikkterapi forankres fra et rettighetsperspektiv i Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN i 1989 og ratifisert av Norge 8. januar i 1991. Dette betyr at Norge plikter å følge konvensjonens 54 artikler. I 2003 ble barnekonvensjonen direkte inkorporert i norske lover.

Rettighetene i barnekonvensjonen er formulert som individuelle, universelle og moralske rettigheter. Konvensjonen bygger på samme måte som menneskerettighetene på verdier som autonomi, likhet og likeverd. Barnekonvensjonen er retningsgivende for alt sosialt arbeid, herunder musikkterapi, som foretas overfor barn og ungdom i alle samfunnets institusjoner. Det er vanlig å dele artiklene i barnekonvensjonen inn i tre typer rettigheter: provision – tilførsel av nødvendige ressurser for overlevelse, protection – som angår retten til beskyttelse og participation – som gjelder barns rett til deltagelse.

Arbeidsområder for musikkterapi i arbeid med barn og unge

Musikkterapeutisk arbeid med barn og unge begrunnes gjerne i teoretiske perspektiver som spenner fra individ- til samfunnsorienterte forståelsesmodeller. Innen barn og unges psykiske helse så arbeider musikkterapeuter innenfor mange ulike kontekster. Videre følger en beskrivelse av  fire utvalgte kontekster: Familieterapi, fosterhjem, barnevernsinstitusjoner og skole. Disse kategoriene er representative og praksisnære for musikkterapien i Norge. Det finnes også mye forskning innen tilgrensende praksiser i Norge som er utelatt enten grunnet manglende fokus på psykisk helse eller aldersspredninger over denne beskrivelsens omfang (+23 år).

Musikkterapi i arbeid med familier

Musikkterapeuter som jobber med familier fokuserer mot relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte. Musikkterapi er også relevant i arbeidet med å vurdere interaksjonen mellom foreldre og barn. Denne vurderingen gjøres ofte i tverrfaglige team.

Musikkterapi kan gi kunnskap om symptomer på problemområder, hvordan foreldre og barn samarbeider, foreldrenes evne til å møte sine barns behov, og hvordan kommunisere og samhandle med dem.

Begrepet tidlig intervensjon refererer til hva som er gjort tidlig i livet for å påvirke barnets utvikling. Tiltakene kan omfatte ulike pedagogiske, terapeutiske og utviklende aktiviteter, samt støttenettverk av en offentlig og personlig karakter.

Litteraturen understreker viktigheten av å påvirke utviklingsløpet av utsatte barn med systematiske tiltak så tidlig som mulig.

Musikkterapi i arbeid med fosterhjem

Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldre samarbeider med barneverntjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid.

Musikkterapeuter som arbeider innenfor dette feltet har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom boliger, tiltak, skole og biologisk familie. Musikkterapi anvendt i fosterhjem kan bidra til å skape nettverk og bearbeide relasjonsbrudd.

Musikkterapien kan være en arena der man kan arbeide med ferdigheter i kommunikasjon og gjøre ungdommer bedre rustet for å tilpasse seg og for å gå inn i nye relasjoner. Et viktig poeng er at man bør samarbeide med saksbehandler og fosterfamilie for å sikre en generalisering av disse ferdighetene.

Aktuelle tilnærminger for barn og unge i fosterhjem kan være improvisasjon, sangskriving, musikklytting og musikkopptak.

Musikkterapi i arbeid med barneverninstitusjoner

Barneverninstitusjonene i Norge drives av det offentlige (Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og kommunene), ideelle organisasjoner og andre private aktører. Bufetat har etter barnevernloven ansvaret for etablering og drift av barneverninstitusjoner, og godkjenning av private og kommunale barneverninstitusjoner. Det finnes ulike type institusjoner i Norge og de fleste er rettet mot ungdom. Barn som er under 12 år blir som regel plassert i fosterhjem. Når ungdommene bor på barnevernsinstitusjonen deltar de i dagliglivet på institusjonen, går på vanlig skole og deltar på fritidsaktiviteter. De aller fleste har kontakt og samvær med egen familie.

Musikkterapi kan utgjøre en kontekst for ferdighetstrening og kompetanseutvikling som handler om å lære seg nødvendige «lifeskills». Dette er viktig fordi barn og unge som bor på barnevernsinstitusjon flytter for seg selv mye tidligere i livet enn ungdom som bor hjemme hos mor og/eller far.

Det å flytte for seg selv krever også kompetanse til å mestre relasjoner i forhold til relevante instanser og personer, som for eksempel samboer, huseier, arbeidsgiver, utdanningsinstitusjoner eller arbeidskontor. På den praktiske siden handler det blant annet om å kunne balansere et personlig budsjett og beherske aktiviteter som å lage mat, vaske klær og holde boligen i orden.

Musikkterapi i arbeid med skole

Musikkterapi brukes innenfor skolen for å møte barn og unges behov for tilpasset opplæring. Musikkterapi i skolen bør gjøres på en slik måte at det foreligger samarbeid mellom ulike faggrupper og etater, og ikke minst, at barn og unge gis en stemme når praksis og eventuelt forskning skal utvikles.

Det å satse på musikkterapi i skolen kan sees i sammenheng med lovverk som sier at alle barn og unge har rett til læring i spennet mellom formell, uformell og ikke-formell læring.

Det å tilrettelegge praksis som er med på å styrke barn og unges helhetlige læringsmiljø er i tråd med OECDs ideal om å utvikle sosioemosjonell læring for ”det hele mennesket”.

I skolen kan musikken brukes som en helseressurs i hverdagen når målet forebygging. Dette krever en interesse for barn og unges musikalske identitet.

Positive effekter av musikkterapi

Systematiske litteraturoversikter og effektstudier viser at musikkterapi kan ha en positiv innvirkning på barn og unges psykiske helse. For eksempel hjelper improvisasjonsbasert  musikkterapi ungdommer med rusproblemer mot depresjonssymptomer (Albornoz, 2011); det å rappe og synge hjelper ungdommer å forbedre både søvn og emosjonell selvregulering (Uhlig, Groot, Jansen, Scherder, 2019); musikkterapi kan hjelpe pårørende å støtte egne barn i deres traumebearbeidelse (Colegrove, Havighurst, Kehoe & Jacobsen, 2018).

Effektstudiene viser at musikkterapi er virksom for barn og unge som har utfordringer med sin psykiske helse, og sosiale fungering. Studiene viser hvordan musikkterapi kan anvendes i forebyggende arbeid med barn og unge med tanke på å fremme motivasjon, utvikle sosiale relasjoner og utvikle forståelse av eget følelsesliv.

Musikkterapi reduserer:

  • Angst
  • Depresjon
  • Konfliktatferd

Musikkterapi bedrer:

  • Emosjonell selvregulering
  • Tilstedeværelse
  • Selvfølelse

Effektstudier

Systematiske oversikter

Brukererfaringer

Forskning på barn og ungdommers erfaringer med musikkterapi viser at disse opplever dette som et godt og viktig tilbud. De opplever at musikken kan være med å skape en trygghet, gi mestringsfølelse og være et godt redskap for å knytte relasjoner. Mange forteller også at man gjennom musikkterapi kan få hjelp til å prosessere komplekse emosjoner, delta i jevnalderfellesskaper og bygge sosiale nettverk.

Psykisk helsearbeid med barn og unge i de norske musikkterapiutdanningene

Musikkterapi er en profesjonsutdanning på masternivå. Musikkterapeuter får gjennom utdanningen øvelse i å bruke musikk som et kommunikasjons- og relasjonsverktøy, basert på en musikalsk, relasjonell, terapeutisk og akademisk kompetanse.

Den femårige musikkterapiutdanningen inkluderer musikkemner, teoretiske emner fra psykologi og medisin, musikkterapeutiske praksisemner og teori, samt forskingsmetode, profesjonskunnskap og etikk. I dette inngår teori og praksis knyttet til musikkterapi innenfor arbeid med barn og unge.

Gjennom studiet utvikler musikkterapistudentene breddekompetanse og fleksibilitet i å bruke musikk i ulike helsekontekster. En kvalifisert musikkterapeut møter den enkelte klient utfra klientens musikalske forutsetninger. Dette innebærer forståelse om og fleksibilitet rundt klientens musikalske identitet og god kjennskap til ulike musikalske sjangere.

Musikkterapiutdanningene i Norge

Aktuell forskning ved GAMUT

Forskere ved GAMUT innen barn og unge, psykisk helse

  • Guro Parr Klyve
  • Kaja Elise Enge
  • Viggo Krüger
  • Karin Mössler
  • Maren Metell
  • Christian Gold
  • Tora Söderström Gaden
  • Claire Ghetti
  • Annette Brenner
  • Jörg Assmus
  • Brynjulf Stige

Supplerende informasjon

Kunnskapsklyngen POLYFON arbeider for at musikkterapi skal bli tilgjengelig for de som ønsker og trenger det.

Universitetet i Bergen, ved Griegakademiet, koordinerer kunnskapsklyngen, som binder praksis og akademia sammen og omfatter ulike kommuner, helseforetak, forsknings- og kompetansemiljø. POLYFON har etablert en egen arbeidsgruppe for musikkterapi og barn og unges oppvekst.

For informasjon om POLYFON, om bulletengen «POLYFON-nytt», årsmeldinger m.m., se her. For daglege informasjonsdrypp på Facebook, se her.

Utvalgte medieoppslag om musikkterapi og barn og unges psykiske helse

Oversikten er skrevet av David Hope Solberg, Eirik Sæle og Viggo Krüger.