Musikkterapi og psykisk helse

Musikkterapeuter har en femårig profesjonsutdanning på universitetsnivå (mastergrad) og arbeider relasjonelt og ressursorientert.

Praksis tilpasses den enkeltes musikalske forutsetninger/interesser og aktuelle helserelaterte behov. Oppfølging som støtter brukerens muligheter til å ta med seg musikken ut av terapirommet og inn i hverdagslivet vektlegges.

Fagmiljøet i Norge er i den internasjonale forskingsfronten og utdanner kvalifiserte musikkterapeuter med kompetanse på arbeid med mennesker med psykiske lidelser.

Musikkterapi er anbefalt og tatt i bruk i forebygging, behandling og oppfølging i psykisk helsevern og i kommunale tjenester, både i arbeid med barn, unge, voksne og eldre.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (IS-1957) gir en klar anbefaling (gradering A) av musikkterapi.

«Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» (s. 70)

psykoseretningslinjer_forside

Det nasjonale samvalgsverktøyet for psykose gjør det lettere for personer med psykose å delta i valg av behandling, og musikkterapi er en av fem behandlings- og
mestringsmuligheter som beskrives (de andre er samtaleterapi, medisiner, individuell jobbstøtte og andre mestringstiltak).

Musikkterapi beskrives som en av de psykososiale behandlingsmetodene for depresjon i de Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (IS-1561).

Utfordringer med psykisk helse og bruk av rusmidler henger ofte sammen. Musikkterapi er også anbefalt i de nasjonale retningslinjene for rusbehandling og avrusing, se GAMUTs kunnskapsbeskrivelse for musikkterapi i rusfeltet.

Musikkterapeutisk praksis og teori

Den nasjonale behandlingsteksten for musikkterapi innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gir en lettfattelig beskrivelse av hva musikkterapi kan innebære for brukeren.

For spesialisthelsetjenesten er det etablert en egen prosedyrekode for musikkterapi innen (re)habilitering, psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Musikkterapeuter arbeider både med individuelle terapiforløp, gruppeterapi, åpne grupper samt tiltak i samfunnskontekster.

Musikkterapifaget legger vekt på tverrfaglig samarbeid. Det er derfor viktig for musikkterapeuten å delta i behandlingsmøter og andre samarbeidsforum på institusjonen. Musikkterapeuten samarbeider også ofte med aktører utenfor institusjonen, f. eks med lokale kulturtilbud.

Praksis er gjerne ressurs- og samfunnsorientert. I dette fremheves betydningen av å anerkjenne og stimulere brukerens ressurser, med vekt på å fremme helse, recovery, livskvalitet og velvære. Brukerinvolvering og en likeverdig relasjon vektlegges i det terapeutiske samarbeidet.

Ulike måter å bruke musikk på tilbyr ulike typer erfaringer. For mange mennesker gir musikk tilgang til følelser (både gode og vonde), minner, sosiale opplevelser og mestring. Slike erfaringer vil musikkterapeuten ta i bruk og bygge videre på i det terapeutiske samarbeidet.

Musikkterapitilbud kan tilrettelegges både for de som har mye musikkerfaring og for de som har lite eller ingen erfaring med å musisere. Brukere inviteres inn i en musikalsk samhandling som eksempelvis kan omfatte sang, samspill på instrumenter, improvisasjon, komposisjon/sangskriving, bevegelse og/eller lytting. Samtalens plass i musikkterapitilbudet avhenger av brukerens behov og ressurser.

I arbeid med forebygging og oppfølging i lokalsamfunnet, kan musikkterapeuten f.eks. arbeide med lavterskeltilbud som kor, band og musikkafé, eller med bruk av musikk i dagliglivet.

Beskrivelser av musikkterapeutiske arbeidsmetoder:

Case-beskrivelser

Teoretiske perspektiver

Musikkterapiens teorigrunnlag er i rask utvikling, og omfatter biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner.

Faget bygger på en forståelse av (proto)musikalitet som en allmennmenneskelig kapasitet som er forankret i menneskets biologi og som gjør nonverbal mellommenneskelig kommunikasjon mulig. Nevrovitenskapelig kunnskap om musikkens virkning på hjernens belønningssystem og om musikk, emosjoner og nevroplastisitet inngår derfor i fagets teorigrunnlag.

Samtidig er det riktig å si at sosiale og kontekstuelle perspektiver står helt sentralt. Her følger noen referanser til teoretiske arbeider i den relasjonelle, kontekstuelle, ressurs- og brukerorienterte tradisjonen som preger norsk musikkterapi:

Positive effekter av musikkterapi

Forskning viser at musikkterapi har en positiv effekt på brukerens motivasjonsnivå, affektive tilstand, relasjonelle og sosiale ferdigheter. De empiriske funnene er særlig relatert til depresjon, schizofreni og schizofreniliknende sinnslidelser, samtidig som det ser ut til at mange effekter gjelder på tvers av diagnoser.

På et symptom- og funksjonsnivå viser musikkterapi, gitt som et tilbud i tillegg til standardbehandling, følgende signifikante effekter:

Musikkterapi reduserer

  • depressive symptomer
  • angst
  • negative symptomer

Musikkterapi forbedrer

  • generell klinisk helsetilstand
  • generell psykisk helsetilstand
  • sosialt funksjonsnivå

Studiene indikerer at effektene er avhengige av to viktige faktorer:

Effektene henger sammen med varigheten av behandlingen

  • effekten av musikkterapi stiger med økt timeantall
  • studier anbefaler 20 timer musikkterapi eller mer for å få moderate effekter.

Effektene henger sammen med kvaliteten på musikkterapitilbudet

  • effekten av musikkterapi er bedre når timene blir gjennomført av en (godt) kvalifisert musikkterapeut.

Cochrane-oversikter

Andre effektstudier, systematiske gjennomganger og metaanalyser

Brukererfaringer

Forskning på brukererfaringer med musikkterapi viser at musikkterapi oppleves som en viktig del av behandlingen.

Musikkterapi knyttes ofte til «positive» erfaringer som glede, motivasjon, håp og mestring, og assosieres derfor ofte til noe som ikke oppfattes som «behandling» i tradisjonell forstand.

Samtidig forteller mange brukere om at musikkterapi bidrar til å lindre symptomer og smerte, og hjelper dem til å ha kontakt med og tolerere følelser.

Den sosiale erfaringen knyttet til musikalsk samhandling fremheves ofte.

Brukerperspektiver på musikkterapi

Brukerinvolvering i musikkterapi

Studier av implementering i tjenestene

Musikkterapi og psykisk helse inngår i de norske musikkterapiutdanningene

Musikkterapi er en profesjonsutdanning på masternivå.

Studietilbudene inkluderer musikkemner, teoretiske emner fra psykologi og medisin, musikkterapeutiske praksisemner og teori, samt forskningsmetode, profesjonskunnskap og etikk. I dette inngår teori og praksis knyttet til musikkterapi innen psykisk helsearbeid.

Gjennom studiene utvikler musikkterapistudentene breddekompetanse og fleksibilitet med tanke på å bruke musikk i ulike helsekontekster.

En kvalifisert musikkterapeut møter den enkelte ut ifra brukerens egne musikalske forutsetninger. Dette innebærer bevissthet og fleksibilitet rundt musikalsk identitet og fortrolighet til ulike musikalske genrer.

Musikkterapeuten tilpasser seg til brukerens musikalske ferdigheter, og er bevisst på og har kompetanse til å regulere intensitetsnivået i den musikalske samhandlingen slik at det ikke blir emosjonelt overveldende.

Mulighetene for å etablere en spesialistutdanning for musikkterapeuter er under utredning.

Fagpersoner ved GAMUT som forsker på psykisk helse

Tvillingssenteret GAMUT (UiB & NORCE) gjennomfører bade kvalitative og kvantitative studier og bidrar i den internasjonale forskingsfronten på feltet.

Ta gjerne kontakt med våre forskere for foredrag og informasjon eller for å drøfte muligheter for samarbeid om forskning på musikkterapi og psykisk helse.

  • Monika Geretsegger, NORCE
  • Christian Gold, NORCE/UiB
  • Karin Mössler, NORCE
  • Randi Rolvsjord, UiB
  • Brynjulf Stige, UiB/NORCE
  • Lars Tuastad, UiB

Supplerende informasjon

Det er et stykke igjen før anbefalingene av musikkterapi i nasjonale retningslinjer er implementert i tjenestene. For å bidra til at musikkterapi skal bli tilgjengelig for de brukerne som ønsker og trenger det, har Griegakademiet, UiB, etablert POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi, i samarbeid med en rekke kommuner, helseforetak, kompetanse- og forskingsmiljø.

Kunnskapsklyngen arrangerer den årlige POLYFON-konferansen, lyser ut midler til prosjekt, arrangement og formidling, og bidrar aktivt til utvikling av kunnskapsbasert praksis og praksisnær forsking.

Samarbeidet i kunnskapsklyngen POLYFON er en del av bakgrunnen for at Helse Bergen har vedtatt å implementere musikkterapi på alle sine klinikker i psykisk helsevern.

Følg POLYFON på Facebook.

 

Denne kunnskapsbeskrivelsen ble sist oppdatert 1. oktober 2019.