Brynjulf Stige. Først publisert 4. mai 2020.
Etat for barn og familie i Bergen kommune har nettopp lyst ut ei ny fast 100 % musikkterapeutstilling og ei 50 % midlertidig stilling, i tillegg til ei fast 100 % stilling som ble etablert i fjor. Noe er på gang. Dette er ikke bare stillinger som «dukker opp», men en begrunna del av kommunens utvikling av barne- og familiehjelpen.
I arbeidet med implementering av musikkterapi bygger Etat for barn og familie på planen ‘Bergens barn – byens fremtid’, vedtatt i bystyret i desember 2016. Videre er utviklingsarbeidet basert på en rapport av desember 2017, om Barne- og familiehjelpen. Flere av funna i denne rapporten er med på å gjøre musikkterapi relevant, som behov for tilbud ut over samtalebaserte tiltak (funn 3), behov for møteplasser (funn 5) og behov for økt tverrfaglighet (funn 8). Illustrasjon: Bergen kommune.
Bakgrunnen for at etaten prioriterer musikkterapi er beskrevet i en ny rapport som ble ferdigstilt i april: «Rapport om implementering av musikkterapi i Barne- og familiehjelpen». Musikkterapeut Kaja Elise Enge har stått for mye av utredningsarbeidet, under ledelse av Nina Bolstad i etatens Avdeling for kunnskapsutvikling.
Det er en grundig rapport som nå er publisert, med kartlegging av eksisterende musikkterapitilbud i kommunens ulike etater og byrådsavdelinger, beskrivelse av hvilke behov musikkterapi kan dekke i eksisterende tjenester, vurdering av aktuelle målgrupper, samt beskrivelse av tjenestenes utforming og organisering.
Når det gjelder musikkterapitjenestenes utforming, legger rapporten vekt på en tretrinnsmodell, adoptert fra musikkterapeuters erfaringer innen Kriminalomsorgen og Psykisk helsevern. Etat for barn og familie velger å tilpasse denne modellen til sin egen situasjon, der graden av individuell tilrettelegging og samarbeid med andre aktører (som skole og kultur) er to viktige dimensjoner:
«På trinn 1 får barnet et tilbud som er tilpasset barnets individuelle behov, på trinn to et mer sosialt tilbud sammen med andre, mens på trinn 3 skal barnet håndtere å delta i en sosial kontekst som ikke er spesielt tilpasset barnet. Trinn 2 kan bestå av en slags ‘øvelsesarena’; kanskje en type tilrettelagt møteplass, eller en musikkgruppe for barn med lignende utfordringer» (Etat for barn og familie, 2020, s. 12).
De målgruppene som er prioritert for etatens implementering av musikkterapi, er framheva som grupper som det i dag er vanskelig å gi et godt nok tilbud til, som:
- barn i autismespekteret
- familier med små barn og samspillsutfordringer
- barn og ungdom med langvarige psykiske vansker
- barn og ungdom i utsatte livssituasjoner
Det er lagt opp til omfattende og systematisk samarbeid, på tvers av etater og forvaltningsnivå, bl.a. med musikkterapitilbud i Helse Bergen, i kommunens fagpedagogisk sentre og i kulturskolen, og med barnas skole-, kultur- og fritidstilbud.
Det legges videre vekt på å dokumentere praksis, for å kunne evaluere og videreutvikle tilbudet. Rapporten peker framover, mot kunnskapsbasert utvikling av tjenester, bl.a. i samarbeid med GAMUT og POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi. Den omtalte engasjementstillinga på toppen av de faste stillingsressursene begrunnes bl.a. i dette.
Dette er på alle måter en solid plan som peker fram mot både bedre tjenester og fagutvikling!
Kilde: Bergen kommune – Etat for barn og familie (2020). Rapport om implementering av musikkterapi i Barne- og familiehjelpen. Bergen: Etat for barn og familie, Avdeling for kunnskapsutvikling, April 2020.
Last ned rapporten her: Bergen kommune: Rapport om implementering av MT i Barne- og familiehjelpen 2020 (pga rettigheter er vedleggene i rapporten tatt ut).
Musikkterapeut Kaja Elise Enge (t.h.) har stått for mye av utredningsarbeidet, under ledelse av Nina Bolstad i etatens Avdeling for kunnskapsutvikling. Foto: Brynjulf Stige.
