Prøver ut musikkterapi i palliativ omsorg

I Norge er musikkterapi foreløpig lite brukt i palliasjon. Haraldsplass Diakonale Sykehus går foran og tilbyr musikkterapi.

Wolfgang Schmid ble i 2014 engasjert i en 20 prosent bistilling som musikkterapeut på Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Stillingen er en del av et 3-årig prosjekt finansiert av GC Rieber Fondene. Schmid har sin hovedstilling på musikkterapistudiet på Griegakademiet – Institutt for musikk ved Universitet i Bergen.

Målet med prosjektet er å etablere musikkterapi i palliasjon som en del av et tverrfaglig behandlingstilbud.

Palliasjon er lindrende behandling til uhelbredelig syke med begrenset levetid. Det viktigste er å gi den enkelte så god livskvalitet som mulig i den siste tiden.

 

På jakt etter symptomlindring uten bivirkninger

Smertelindring og reduksjon av andre plagsomme symptomer står sentralt i behandlingen.

-På avdelingen er vi i utgangspunktet interessert i alt som kan virke symptomlindrende uten medikamenter. Det gir mindre bivirkninger og bedre livskvalitet, sier seksjonsoverlege Jan Henrik Rosland.

De fleste pasientene har behandlingskrevende smerter. Mange sliter med tungpust, angst, uro og søvnløshet. De er ofte avhengig av sterke medikamenter.  Medikamentene kommer sjelden uten bivirkninger, noe som igjen reduserer livskvaliteten.

Wolfgang Schmid jobber på ulike måter avhengig av hva den enkelte pasient trenger. Musikk og rytme kan fysisk påvirke kroppen vår, som for eksempel ved å senke hjerterytmen. Noen ganger improviserer derfor Schmid fram musikk som hjelper pasienten til å finne roen.

Andre ganger bruker Schmid ferdig komponert musikk. Han kan spille for pasienten eller de kan synge sammen.

Riktig pusteteknikk er viktig for pasienter med liten pustekapasitet. Med riktig pusteteknikk senkes stressnivået, og det blir lettere å håndtere det å ha lite pustekapasitet. Når en bruker stemmen, regulerer man pusten. Slik kan musikken hjelpe pasienten til å finne fram til en god pusteteknikk.

Pasienter lærer også selv hvordan de kan bruke musikk til å regulere seg selv. Mestrer man det, kan man kanskje unngå å be om ekstra medisiner. Slik blir musikkterapien en hjelp til selvhjelp. Det gir mestring, og økt mestring gir bedre livskvalitet.

 

 

Relasjoner

På Sunniva senter for lindrende behandling handler musikkterapi mye om relasjon, sier Schmid.   – En CD med fin musikk er ikke det samme som musikkterapi. Musikk som virker beroligende for noen, kan være opprivende for andre. Det er avhengig av personlige preferanser og tidligere erfaringer.

Gjennom samtaler med pasienten gjør Schmid seg kjent med pasienten og lærer hvilke musikkpreferanser den enkelte har. Musikkterapitilbudet blir skreddersydd den enkelte sitt behov.

Dette er i tråd med filosofien på avdelingen. Alle som er involvert i behandlingen møter pasienten selv og får all informasjon direkte fra pasienten. Det handler om at den enkelte pasient skal få ta sine egne valg.

I arbeidet med musikken kan terapeut og pasient adressere både fysiske, emosjonelle, åndelige og psykiske behov.

Sammen med pasienten finner Schmid ut hvordan de kan bruke musikken som et verktøy for å dempe smerte, symptomer, angst, og uro, eller for å bringe fram gode minner, livsglede og fine opplevelser som gjør at man glemmer symptomene for en stund.  Også gjennom sangskriving kan de jobbe med ulike følelser eller temaer som pasienten opplever er viktige.

-Opplevelse av tap er fremtredende hos mange av våre pasienter. Det er derfor viktig å balansere tapsopplevelsen med noe positivt. Musikk er et lyspunkt, sier Rosland. -Det er mye man ikke kan gjøre, som for eksempel å reise, men musikk er noe man alltid kan ha med seg.

Ønsker å vite mer

Gjennom Polyfon har Sunniva senter fått støtte til å gjennomføre en omfattende studie for å finne ut hvilken støtte faglitteraturen gir til å bruke musikkterapi i palliativ omsorg.  De ser både på kvalitative og kvantitative studier.

Pasienter i palliativ sykdomsfase veksler mellom å være hjemme og ha korte eller lengre innleggelser på sykehus. Palliativ omsorg foregår derved parallelt i hjemmet og på sykehusavdelinger.

Det er behov for praksisnære forskingsprosjekter for å utvikle terapeutiske tilbud for både mennesker som ønsker å dø hjemme og deres pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon.

-Gjennomgangen kan være med på legge grunnlaget for videre forskning. Klarer vi for eksempel å vise at musikkterapi er medikamentbesparende?, sier Rosland.

Verdifull praksis for musikkterapistudentene

Sunniva senter for lindrende behandling tilbyr også praksisplasser for studenter fra musikkterapistudiet på Griegakademiet – Institutt for musikk ved Universitet i Bergen. Anette Lerøen Rønhovde er 4.årstudent og skal nettopp i gang med en fire måneders punktpraksis. Der skal hun jobbe med pasienter under kyndig veiledning fra Schmid.

Hun er både spent på hva som venter og litt nervøs. Hun er forberedt på at det kan være tøft å jobbe på en slik avdeling, men samtidig også veldig meningsfullt.

– Jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg, sier Rønhovde.

 

I løpet av det femårige masterstudiet har studenten til sammen fem praksisperioder som varer i mellom en og fire måneder.

Musikkterapi i palliasjon er blitt ganske vanlig i mange land. Her i Norge er interessen også økende. Tidligere i år var Wolfgang Schmid invitert til å presenterte arbeidet sitt på Landskonferansen i palliasjon.