Skal musikkterapi bli tilgjengelig for de som ønsker og trenger det må flere faste musikkterapistillinger lyses ut både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Veien dit vil noen ganger gå via utvikling av prosjekter og deltidsstillinger, der musikkens muligheter som helseressurs prøves ut i ulike sammenhenger. Ofte spiller kandidatene fra musikkterapistudiet ved Griegakademiet en viktig rolle i slike prosesser. Malena Grov Ottesen er en av disse.
Malena ble ferdig med musikkterapistudiet i 2016. Der var hun som student aktiv i utviklingen av MOT82, et musikkterapeutisk oppfølgingsprosjekt i psykisk helsearbeid. Dette var også tema for masteroppgaven hun skrev sammen med medstudent Kjetil Nydal som i dag arbeider i Førde kommune.
Etter at Haukeland universitetssjukehus bestemte seg for å bygge ut musikkterapitjenester ved alle klinikker i psykisk helsevern, ble Malena i 2017 tilsatt i 50 % musikkterapeutstilling ved Øyane DPS. Denne deltidsstillingen har hun supplert med å ta oppdrag for Fjell kommunes MO-senter. Jeg vært med Malena gjennom en hel arbeidsdag, og fikk se hvordan musikkterapi kan brukes både til å anerkjenne den enkeltes ressurser og til skape nye muligheter for samfunnsdeltakelse.
Musikkterapi ved Øyane DPS
På Øyane DPS holder Malena musikkverksteder for brukerne og hun gir også individuelle timer i musikkterapi. ”Det er veldig kjekt å få være med på å starte nye tilbud, det gjør at man blir ekstra oppmerksom på at behovet for musikkterapi er der. Pasienter og kollega gir utrykk for at de opplever musikkterapi som viktig og meningsfullt og de ønsker mer.”
Målet med musikkterapi kan være forskjellig. For Renate Knappskog er målet å spille i korps igjen.
Malena og Renate diskuterer hvordan de skal spille stykket. Foto: Rune Rolvsjord.
Renate har spilt i skolekorpse tidligere, men i midten av tenårene ble hun syk og måtte slutte. Ved Øyane DPS har hun igjen fått mulighet til å utforske sine musikalske ressurser.
Malena og Renate har spilt sammen i vel ett år,en ønsket om igjen å spille i korps kom før det. For noen år tilbake bestilte Renate seg et baryton på internett.
Som musikkterapeut håndterer Malena mange ulike instrumenter, men hennes opprinnelige instrument er euphonium. Derfor er det ekstra kjekt å spille sammen med Renate.
I musikkterapitimene trener Renate opp de musikalske ferdighetene sine. – Det gir en følelse av å få til noe, erfarer Renate.
Når en er syk er det lett for at man ser bare det som ikke fungerer. Musikkterapi kan være en måte å finne ut at man er mer enn bare sykdommen. ”Det er viktig å utvikle en identitet som rommer mer enn det å være syk. Å spille et instrument gir deg automatisk en annen rolle. Da er du gitarist, trommis, eller barytonist, og det er viktig på så mange områder i livet.-Det kan handle om å ha et mål om å spille i korps, eller å kunne si til kjensfolk på butikken at; jeg spiller i band, i stedet for; akkurat nå er jeg psykisk syk og går i behandling.
Å spille sammen gjør godt. – Det gir meg energi, sier Renate.
Malena og Renate i konsentrert samspill. Foto: Rune Rolvsjord.
Der er også et godt utgangspunkt for gode samtaler. – Vi spiller, så snakker vi sammen og så spiller vi litt igjen, forklarer Renate.
Musikkterapi ved MO-senteret i Fjell
Øvelse gjør mester. Fra øvingsrommet på MO-senteret i Fjell. Foto: Rune Rolvsjord.
Torsdag er Malena-dag på MO-senteret i Fjell, eller spilledag, som de gjerne kaller det. Da legger Malena til rette for spilling på musikkrommet. Spilledagen er en av de best besøkte dagene i uka.
Jeg får lov å henge med dem en av disse dagene og møter de til lunsj. Praten sitter løst rundt bordet, frustrasjoner luftes, gleder deles. Litt etter litt begynner noen å kikke i retning av musikkrommet. Andre ser ut til å trenge litt mer tid, har kanskje litt mer de vil prate med noen om.
Musikktilbudet er åpent for alle. Malena lurer på om de skal begynne å spille litt, og de ivrigste går inn på musikkrommet, finner sine instrumenter, stemmer de litt og diskuterer hva de skal spille.
– Noe annet å tenke på
Musikken i seg selv gjør ingen rusfri, men musikkrommet kan gi brukerne en pause. – Når jeg spiller, faller alt til ro, forteller en av brukerne.
Lysten til å synge, ønske om å lære seg et instrument, gleden av mestre noe: motivene er ulike hos den enkelte.
Malena sin oppgave er å legge til rette for den enkelte deltaker, hjelpe dem å holde fokus. Hun hjelper dem med å organisere seg, kommer med forslag til hvordan de kan arrangere sangene slik at det fungerer. Når det trengs gjør hun individuelle tilpasninger.
Musikkrommet er i bruk hver dag, både brukere og de ansatte tar initiativ til å spille de dagene det ikke er en musikkterapeut på huset. Brukerne har ulik bakgrunn og erfaringer, så de hjelper også hverandre. – Slik ønsker vi å skape gode mestringsopplevelser, forklarer Malena.
Noen av de andre ansatte er også med i bandet. Som en av de ansatte sier: – Da er vi plutselig på likefot, det er ikke lenger gitt hvem som hjelper og hvem som trenger hjelp.
Daglig leder på MO-senteret, Kjetil Lohne forteller at musikkterapitilbudet på kort tid er blitt det mest populære tilbudet på senteret, og behovet for økt kapasitet er både stort og ønsket.
På veggen i øvingsrommet henger bildet fra en konsert noen måneder tidligere. På bildet er det ikke rusmisbrukeren en ser, men gitaristen, trommeslageren og vokalisten. Ved å spille i band får de lov til å fremstå som noe mer enn bare en rusmisbruker, de får en scene der de kan vise at de kan noe, en arena som gir dem annerkjennelse.
Å spille sammen gir deltakerne nye erfaringer. For at samspillet skal fungere, må de lytte til hverandre. – Musikken i seg selv kan bringe fram minner, drømmer og følelser. Alle disse opplevelsene kan igjen bli utgangspunkt for gode samtaler og refleksjoner, avslutter Malena.
