Skaper mestring gjennom musikken

Av Veronica Helle, NORCE

På aktivitetshuset Lundefuglen i Fyllingsdalen i Bergen møtes mennesker og musikk. Det er mennesker med psykiske problemer, musikkterapeuter og erfaringskonsulenter. I det musikalske fellesskapet møtes de som likeverdige partnere. Hensikten er å bidra til bedre helse gjennom mestring og fellesskapsfølelse.

300-400 meter fra Betanien sykehus ligger Lundefuglen. Det er ikke langt, men litt avstand for å tydeliggjøre at det ikke er en del av sykehusdriften. Aktivitets- og oppfølgingstilbudet på Lundefuglen er både for innlagte pasienter og for dem som er utskrevet fra Betanien DPS.

– Mange av pasientene jeg møter er på sitt dårligste. De har gjerne isolert seg på grunn av sin psykiske helse og har ikke noe sosialt nettverk. Mange sliter med angst eller depresjon, og med å uttrykke følelser, forteller Nathan Robert Smith. Han er musikkterapeut ved Betanien sykehus.

På aktivitetshuset Lundefuglen er det flere ulike aktiviteter, som musikkafé, erfaringskafé, øvingsrom, lyttegrupper og innspillingsmuligheter. Musikkterapeutene har ansvar for musikkafeen, der det er lav terskel for deltakelse. Pasientene kan komme dit for å synge og spille, eller bare for å møte andre mennesker. En annen aktivitet på huset er erfaringskafeen, som erfaringskonsulentene har ansvar for. Dette er et tilbud for dem som ønsker sosialt samvær, og en prat med andre som har erfaring med psykisk sykdom eller rus.

– Vi møter dem der de er og starter en musikalsk prosess. Vi starter gjerne med hvilken musikksmak de har og bruker tid på å danne en terapeutisk relasjon til pasienten. Vi ønsker å finne ut hvilke ressurser de har, for å bygge videre på disse, sier Smith.

En oppdagelsesreise

Det er få som ikke har en relasjon til musikk, men det er noen som ikke liker musikk. Musikkterapeutene jobber med å finne ut hva pasientene liker. De har ikke fokus på diagnosen og problemene, men de tar hensyn til ulike utfordringer.

– Noen kan si «Nei, jeg er ikke flink til å spille, jeg kan ikke synge, jeg har ikke tenkt å prøve å skrive en sang». For noen blir dette en oppdagelsesreise, sier Smith.

Han forteller om «Charlotte», som kom til Lundefuglen for to år siden. Hun var lukket, slet med hallusinasjoner, og hun hørte stemmer. Hun har en bakgrunn fra rusmiljøet.

– Men det var en interesse for musikk der. Hun kom til meg, uke etter uke. Hun hadde lite mimikk. Vi hadde vanlige samtaler om hvordan uken hadde vært. Hun slet med mye angst og paranoia. Hun svarte kort de første månedene. Men så kom vi inn i musikken og etter hvert fikk vi gode samtaler og en god relasjon. Det er så rørende å se når en person begynner å åpne opp, tør å le av morsomme ting og skaper gode relasjoner, forteller Smith.

Ut fra det hun forteller, om at hun er ensom, begynner Nathan å skrive teksten til en sang.

Etter hvert er det en ledig plass i et band, som hun blir med i. Nå har «Charlotte» et band hun spiller i, og hun er også på Lundefuglen i lyttegrupper.

– Hun er aktiv i gruppene. Hun fortalte hele gruppen om seg selv. Dette hadde ikke skjedd i begynnelsen, sier Smith.

Et sted å høre til

– Mange av pasientene vi møter hos oss opplever at de er annerledes enn andre, at de ikke hører til, sier Maria Hauser, psykologspesialist og leder for avdeling psykose døgn ved Betanien sykehus.

På Lundefuglen opplever de et fellesskap gjennom musikken. Hauser og Smith forteller blant annet om to pasienter som har hatt musikkterapi hver for seg på forskjellige tidspunkt, med hver sin musikkterapeut. De hadde felles musikalske interesser og etter hvert begynte de å ha timer sammen. Nå er de litt sammen med musikkterapeut og holder også på med musikk uten terapeut til stede.

Fellesskapet, musikkgleden og mestringsfølelsen gjør dem friskere, sier Hauser.

Hauser forteller om en pasient som har vært innlagt i over ett år. Han har en lang og vanskelig historie med mye vold. Da han kom til Lundefuglen var han mutt og avvisende.

– Men forrige fredag satt han i stuen her hos oss og sang og spilte en sang. Jeg får frysninger og tårer i øynene. Det er bare helt utrolig, sier Hauser.

Mestring skjer

Nå skal første bandet være der litt alene. Hauser og Smith ser for seg at flere og flere av de som spiller i band etter hvert kan bruke aktivitetshuset selvstendig. Det er også ønskelig at tidligere pasienter kan være ressurspersoner for andre.

– Vi åpner litt opp, slik at de kan bli litt mer selvstendige. Målet er å bygge opp ressurser, at de kan holde på med musikk på en selvstendig måte. Men vi får med oss hvordan det går. Det gir også oss mye, sier Smith.

De er to musikkterapeuter ved Betanien sykehus, og begge har en rolle på Aktivitetshuset Lundefuglen, som også har knyttet til seg to erfaringskonsulenter.

– Erfaringskonsulentene bidrar mye og introduserer musikkterapi på sin måte. Vi har mye å lære av hverandre og det er et godt samarbeid mellom musikkterapeuter, psykologer, leger, erfaringskonsulenter og andre, sier Smith.

Tre trinn

Musikkterapeutene og erfaringskonsulentene bruker hele tiden en tretrinnsmodell som utgangspunkt. Første trinn består av individuell musikkterapi og musikkstund på avdeling psykose, samt lyttegrupper. Andre trinn består av individuelle timer, band og grupper inkludert erfaringskafé. Tredje trinn skal gi brukerne tryggheten og muligheten til å benytte tilbudene på Lundefuglen på en selvstendig måte, og bruke musikk generelt på en selvstendig måte.

– Musikalsk aktivitet er det eneste som aktiviserer alle deler av hjernen. Det er aktivisering i en sosial kontekst og det er å ha det gøy og finne veien til å skape mestring for pasienten, avslutter Smith.

Etter 2017 er det bygd opp musikkterapitjenester ved alle de seks distriktspsykiatriske sentrene i Helse Bergens opptaksområde, som er Bjørgvin DPS, Kronstad DPS, Øyane DPS, Betanien DPS, Solli DPS og Voss DPS. Foreløpig er det Bjørgvin DPS og Betanien DPS, gjennom henholdsvis MOT82 og Lundefuglen, som har etablert arenaer for systematisk arbeid også med å utvikle oppfølgingstilbud etter behandling i klinikken.