Intervju med dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design, Frode Thorsen. Tekst: Kristianne Storhaug Ervik, POLYFONs erfaringskonsulent.
18. februar avholdt POLYFON et konstituerende styringsgruppemøte, og klynga har blitt en fast samarbeidsstruktur. Frode Thorsen, tidligere instituttleder på Griegakademiet og, siden 2017, dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen, har vært en viktig støttespiller for POLYFON helt fra starten av. Derfor er det også spennende å høre dekanens refleksjoner rundt betydningen av klynga og hva han tenker om veien videre.
Foto: Bjarte Bjørkum
Hvilken verdi har det at klynga har blitt en fast samarbeidsstruktur og utvidet med bl.a. Norges musikkhøgskole (NMH) på laget?
– Det er et overbevisende tegn på at alle aktørene ser fremover og tenker at musikkterapi, både som profesjon og forskningsfelt, nå står støtt og må utvikles videre.
Musikkhøgskolens klyngedeltakelse fra og med høsten 2021 har vært med på å markere overgangen til en stadig mer nasjonal orientering. Dette er noe Thorsen ser på som svært viktig.
– Det er jo vi [UiB] og Musikkhøgskolen som er tyngst på forskningssiden og har vært det lenge. Og det er de to samme institusjonene som utdanner musikkterapeuter på masternivå og som tilbyr doktorgradsutdanning på toppen.
Dekanen trekker også frem verdien av faglig utveksling mellom Bergen og Oslo. Det har vært kontakt mellom de to miljøene over lang tid, men gjennom en fast samarbeidsstruktur vil denne kontakten bli styrket.
– Begge miljøer bør fortsatt vokse, men godt koordinert og i samarbeid. Da tror jeg også at POLYFON vil være en veldig viktig samarbeidsplattform.
Hva er det som gjør at KMD velger å følge og støtte POLYFON sitt arbeid?
– POLYFON er et foregangsprosjekt, uansett hvordan du ser på det. Koordinert profesjonsutvikling og forskningsinnsats på denne måten, det er ganske unikt både nasjonalt og internasjonalt.
Dekanen legger i tillegg vekt på at de andre kunst- og designfagene kan la seg inspirere av POLYFON.
– Hvordan man både holder fast ved kunstens autonomi og samtidig ser at kunsten også kan være instrumentell og relasjonell, uten at det går på bekostning av kunstnerisk frihet.
Hvilket potensial ser du for utviklingen videre?
Musikkterapimiljøet er i stadig vekst, og Thorsen har tro på videre ekspansjon.
– Jeg tror at musikkterapi vil få stadig større betydning i mange deler av samfunnet. Man må være tålmodig og ikke gi seg. Det er barrierer som skal bygges ned, men det er også dører som lar seg åpne.
Musikkterapimiljøet har gjennom flere tiår opparbeidet solid erfaring med nettopp det.
– Jeg synes at fagmiljøet samlet sett har blitt veldig gode på å bruke de mulighetene og kanalene som oppstår, både i helsesektoren, universitets- og høgskolesektoren, og også i kultursektoren.
Hva tenker du om musikkterapiens rolle i kultursektoren?
Musikkterapifeltet strekker seg på tvers av sektorer og fagområder, hvor behovene og mulighetene er forskjellige.
– Jeg tror jo at noen musikkterapeuter kan orientere seg enda tydeligere inn mot de kunstneriske aspektene. Jeg forstår jo godt at man er veldig opptatt av å fremme profesjonen ved å vektlegge terapeutisk intervensjon og kreativ- og aktivitetsbasert musisering, men jeg tror også at flere med god grunn kan sette seg høye kunstneriske mål. Eller sagt på en annen måte: Jeg håper musikere med høye kunstneriske ambisjoner også kan se på musikkterapi som et interessant felt å operere i.
Hvilken retorikk burde vi ha rundt musikkterapi?
Hvordan vi snakker om og formidler siste nytt om musikkterapi har betydning for hvordan profesjonen og forskningsresultatene oppfattes i omverden.
– Det blir kanskje sånn at begrepet musikkterapi av og til virker for avgrenset. At man umiddelbart tenker når man hører begrepet musikkterapi, at det er noe veldig spesifikt og konkret.
Musikkterapi er nemlig mye mer enn terapi, selv om også terapibegrepet selvsagt har sin rettmessige plass.
– Terapibegrepet kan rett og slett noen ganger stenge for utsikten. Det musikkterapiforskere egentlig holder på med, brer seg utover hele skalaen, fra grunnforskning til spisset, anvendt forskning, innovasjon og praktisk musisering. Det dreier seg også dypest sett om betydningen av musikk – musikkens virkning så å si, både i tette mellommenneskelige relasjoner og på samfunnsnivå. Slik knytter man faktisk an til de klassiske diskusjonene, med utspring i gresk antikk, om musikkens sanne vesen. Det synes jeg, som har tidligmusikk som spesialfelt, er fascinerende!
Hva tenker du om betydningen av brukermedvirkning innen musikkterapi?
– Det er egentlig noe som andre fagområder, ikke minst innenfor helsefagene, kan lære mye av. Jeg har truffet mange brukere og tidligere brukere av musikkterapi, og det de har å fortelle er veldig troverdig og det er utrolig viktig for hele feltet at de stemmene blir hørt.
POLYFON sikrer blant annet brukermedvirkning gjennom et eget rådgivende, uavhengig erfaringspanel. To av medlemmene er i tillegg representert i styringsgruppa.
– Det har vært høy bevissthet rundt det i POLYFON hele tiden, og er det fortsatt.
Er det noe du vil legge til?
– Vi er jo i dialog med universitetet sentralt om musikkterapi, og vil diskutere hvordan universitetet sentralt kan bidra til å løfte frem POLYFON og gjøre det til en integrert del av institusjonens strategi. Initiativet kommer fra musikkterapimiljøet selv, men det kan godt hende at universitetet kan bidra mer til å synliggjøre på et institusjonelt nivå, blant annet gjennom den klyngesatsingen universitetet har.
Universitetets klyngesatsing har som mål å utvikle og formidle kunnskap gjennom tverrfaglig samarbeid mellom ulike forsknings- og utdanningsaktører.
– Universitetsledelsen er oppmerksom på musikkterapimiljøet og den veksten som har vært. Og de er godt kjent med den strategiske kompetansen og viljestyrken som POLYFON har. Derfor er det også selvfølgelig et viktig skritt at POLYFON har blitt en fast samarbeidsstruktur.
