Ny rapport: Kartlegging av musikkterapitjenester for barn og unge på Vestlandet
Med utgangspunkt i et av POLYFONs sommerstipend, har musikkterapistudenten Karoline Widding og musikkterapeutene Karin Antonia Mössler og Maren Metell gjennomført ei kartlegging av musikkterapitjenester for barn og unge på Vestlandet (Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal).
Det er et grundig arbeid som er gjennomført. Vi får innblikk i hvem musikkterapeutene arbeider med, og hvordan de arbeider. Rapporten tar for seg temaer som: fokus for musikkterapiarbeidet, forventinger og målsetninger, rådgivning/veiledning, samarbeid, faglig utvikling og jobbtilfredshet. Forfatterne stiller også flere utfordrende spørsmål, både om hvilken plass entreprenørskap kan og bør ha i studiet og om hvilken plass systemorientert arbeid bør ha i musikkterapeutenes praksis.
Veiledere og medforfattere Karin Mössler og Maren Metell har følgende kommentar:
Rapporten viser mangfoldet av kontekster for musikkterapeutisk arbeid med barn og unge på Vestlandet. Den bekrefter at behovet for musikkterapi er stort på dette området, og at det er mange grupper som ennå ikke har reell tilgang til musikkterapi.
Et viktig tema som kommer til syne i rapporten er behovet for en styrket musikkterapeutisk identitet. Den kan bli utfordret på systemnivå, dels gjennom en usynliggjøring av profesjonen ved bruk av andre benevnelser i stillingstitler og dels gjennom forventninger om vektlegging av symptom- og atferdsendring i kontekster der musikkterapeutens faglige vurderinger tilsier andre prioriteringer. En spesiell utfordring er knyttet til arbeid i det spesialpedagogiske feltet, som synes underrepresentert både i musikkterapeutisk forskning, i media og i studiet. Så mye som halvparten av musikkterapeutene i denne undersøkelsen arbeider i det spesialpedagogiske feltet.
Vi har også vært nysgjerrige på hvordan musikkterapeutene møter dagens politiske signal om arbeid med et «inkluderende fellesskap» i pedagogiske kontekster, noe som kan øke behovet for mer gruppe- og systembasert arbeid også for musikkterapiprofesjonen. Vi finner at slike arbeidsmodeller ikke er et prioritert område, slik musikkterapistillingene i det pedagogiske feltet er organisert per nå. Kanskje mer systemorientert arbeid kan være en nøkkel til en styrket identitet og synlighet for det verdifulle arbeidet disse musikkterapeutene brenner for?